Roar Engelberg
Norges ledende panfløytist
Om panfløyta:
Vi får nok aldri vite hvem det var som først bandt sammen et antall piper med forskjellig lengde for å lage en primitiv panfløyte. Men det er lenge siden at instrumentet ble en del av Europeisk mytologi, som pipene spilt av Pan, naturens gud.
I moderne tid har panfløyten fått en utbredt bruk i Latin Amerikansk- og Balkanmusikk. Spesielt i Romania har fløyten fått stor anerkjennelse, senere har den også tiltrukket seg oppmerksomhet i resten av Europa. Den blir brukt over alt i Rumensk folkemusikk, fra virtuose folkedanser til den melankolske og bluesaktige Doina.
Ellers finnes det panfløytetradisjoner i alle verdensdeler fortsatt i dag.
Svært gamle instrumenter er funnet i Kina. Der er det også stor aktivitet for å ta vare på gamle tradisjoner, men også å videreutvikle panfløyta og bringe den inn i nåtidens kinesiske musikk.
I Kina fant de noen veldig gamle panfløyter og de gjør mye for å ta vare på instrumentene og tradisjonen. Samtidig er det et veldig høyt aktivitetsnivå å moderniser the traditionen og bring panfløyten inn i moderne kinesisk musikk og utdann et stort antall spillere.
Panfløyta i Norge:
Jeg er et avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. Det er lett.
De fleste ville vel forsverget at vi har panfløytetradisjoner i Norge. Stort sett så har de rett.
Men det finnes en del historiske finurligheter rundt emnet som vil overraske de fleste.
Det er en kjensgjerning at der arkeologer stikker spaden i jorda verden rundt, dukker det ofte opp bilder, fresker eller skulpturer av panfløytespillende mennesker. Av og til finner de også rester av- eller intakte musikkinstrumenter, i mange tilfeller panfløyter i forskjellig utforming.
Da man grov ut hovedgaten i den gamle vikingbosettingen på De Britiske Øyer, i Ljorvik, dagens York, fant man i “Koppergate,” blant mange interessante funn, også en panfløyte. En panfløyte som etter all sannsynlighet ble spilt på av vikingene.
Panfløyten var helt inntakt og var lenge den eldste panfløyten som hadde blitt funnet.
Den skiller seg fra andre panfløyter i det at den er laget av ett stykke tre. De fleste panfløyter er ellers laget av bambus- eller sivrør som er bundet eller føyet sammen til en rekke av rør i forskjellig lengde, noe som gir varierende tonehøyde.
(Jo lengere rør, jo dypere toneleie.)
I det ene trestykket vikingpanfløyten var laget av, hadde man boret sylinderformede hull i forskjellig lengde, og på den måten fått toner i ulike tonehøyder.
Panfløyten hadde fem toner og var stemt i moll. ( antagelig mer “tilnærmet mollstemt” med mellomters som kommer fra den renstemte skalaen, som overtonene i en seljefløyte.)
Langs kysten i Norge har man i hundrevis, kanskje tusenvis av år, blåst på kvannpipe.
Kvann er en grov sivlignende plante med hul stamme, slik som bambus. Man har brukt disse plantene til å lage primitive, panfløytelignende instrumenter, eller bare blåst på de for å lage lyd. ( Kvannplanten ble også brukt mye i matlaging i vikingtiden og har blitt kalt “Nordens ginseng.”)
http://www.skogoglandskap.no/filearchive/kvann_-_en_av_norges_kulturplanter.pdf
For en del år siden hadde jeg et spilleoppdrag under sesongåpningen av Theodor Kittelsens villa, Lauvlia, som nå er museum.
I det jeg ble introdusert for publikum, fortalte guiden en fengslende historie om Kittelsen som pleide å lokke kona hjem igjen med sin panfløyte, når han syntes hun hadde vært for lenge borte hos nabokona.
Jeg ble fyr og flamme og spurte om panfløyta fortsatt fantes? “Joda, vi har den liggende inne i en av rommene her.” Vent litt, så skal jeg finne den fram,” sa guiden.
Jeg skal si jeg ble fylt med ærefrykt og begeistring mens jeg sto der med Kittelsens panfløyte i hendene, billedkunstneren som gjennom sine malerier og illustarsjoner nærmest har manet fram og legemliggjort trollene, våre mytiske figurer.
Panfløyten hadde tørket inn og var sprukket og umulig å spille på, men like fullt et klenodium av den helt sjeldne sorten.
Det er naturlig å spørre seg om hvordan Kittelsen kom på ideen om å spille panfløyte. Men interessert som han var i mytiske skikkelser er det naturlig at han også hadde stiftet bekjentskap med gresk mytologi og skogguden Pan og hans panfløyte. Dette kan han ha kommet over på sine utenlandsreiser til blant annet Paris, hvor interessen for antikken og mytiske skikkelser var spesielt stor på den tiden. Hvem vet............
Da de gravde «Copper Gate», hovedgaten til den gamle vikingbosetningen på de britiske øyer, Ljorvik, dagens York, fant de blant mange interessante funn, også en panfløyte. En panfløyte,
som mest sannsynlig ble spilt på av Vikings.
Panfløyten var helt intakt og sto lenge på den eldste panfløyten som var funnet
Langs kysten av Norge i hundrevis, kanskje tusenvis av år, har folk blåst på angelica pipe.
Angelica er en grov siv-lignende plante med en hul stilk, for eksempel bambus. Man har brukt disse plantene til å lage primitive, panfløytelignende instrumenter, eller bare blåst inn i sivet for å lage lyd. (Angelicaplante ble også brukt mye i matlaging i vikingtiden og ble kalt "ginseng.")
Den skiller seg fra andre panfløyter mens den er lagetfra ett enkelt trestykke. De fleste panfløyter er ellers laget av bambus- eller sivrør, bundet eller sammenføyd for å danne en serie rør i forskjellige lengder, noe som gir varierende tonehøyde.
(Jo lengre røret er, desto dypere er tonehøyden.)
I det ene trestykket Viking-pannefløyten var laget av, hadde man boret sylindriske hull i forskjellige lengder, og fikk på denne måten toner av forskjellige tonehøyder.
Panfløyten hadde fem toner og var stemt i molllignende skala. (Naturlig toneskala.)
Hørte vikingpanfløyten slik ut?
For noen år siden hadde jeg en forestilling under sesongåpningen av Theodor Kittelsen House, Lauvlia, som nå er museum.
Da jeg ble introdusert for publikum, fortalte guiden en overbevisende historie om Kittelsen som pleide å lokke sin kone hjem med panfløyten sin, da han mente hun hadde tilbrakt for mye tid hos nabokona.
Jeg ble veldig spent og spurte om panfløyte fortsatt eksisterte?
"Ja, vi har den liggende i et av rommene. Vent litt, jeg skal bare finne den til deg," sa guiden.
Jeg må si jeg ble fylt av stor ærefrykt og entusiasme der jeg sto der med Kittelsens panfløyte i hendene, kunstneren som gjennom sine malerier og tegninger nærmest fremkalte og inkarnerte «trollene», Norges mytiske skikkelser.
Panfløyten hadde tørket opp og var sprukket og uspillbar, men likevel full av en ekte skatt.
Det er naturlig å spørre hvordan Kittelsen kom på ideen om å spille panfløyte. Men, interessert som han var i mytiske skikkelser, er det naturlig at han hadde blitt kjent med gresk mytologi og skogguden Pan og hans panfløyte. Dette kan han ha kommet over på sine utenlandsreiser, blant annet i Paris, hvor interessen for antikkens historie og mytiske skikkelser var særlig stor på den tiden. Hvem vet ............